Isen i hallene er borte, betyr det sommerferie?!

Mai måned og dårlig med is

Jeg har den siste sesongen blitt enda mer aktiv innen det som har med ishockey å gjøre. Mye av årsaken ligger nok i at jeg ble med i Roughnecks styret som leder. I løpet av sesongen som gikk har det blitt stablet på beina ett Roughnecks hockey lag pluss at jeg ble med på et par åpne treninger for kjelkehockey i Stavanger.

Klar for første gang til kjelkehockey trening

At jeg ble med på kjelkehockey trening var det vel Frank Skartveit som var skyld i. Han har flere ganger nevnt at dette er noe jeg burde bli med på. Når vi i Roughnecks da fikk en forespørsel om vi kunne hjelpe litt til under de åpne treningene som skulle avholdes i Stavanger Ishall så hadde jeg ikke noen unnskyldning for å ikke bli med.

Under utprøving av kjelkehockey i praksis, fikk jeg definitivt opp øynene for en idrett som bør vies mye mer tid. Her møtes både funksjonshemmede og funksjonsfriske for å spille hockey sammen. Jeg fikk møte en fantastisk gjeng med masse godt humør. I slutten av april måned fikk jeg også prøve meg som «oppreist» hockey-spiller på Roughnecks laget. Det var treningskamp mot Möller Bil og med lånt utstyr entret jeg isen som hockeyspiller. Det hele så nok veldig proft ut helt til de første skøytetakene ble tatt. Det var nok en episode av «Øyvind gjør ting han ikke kan». Med litt usikre skøytetak prøvde jeg ut denne sporten som er så utrolig kjekk å følge. Dette var en fantastisk opplevelse og noe jeg definitivt har lyst å gjøre igjen. Så nå må det nok trenes for at skøyteteknikk og bruk av hockeykølle skal forbedres med mange knepp.

Utrolig kjekt å prøve seg som hockeyspiller i kamp

Men nå er det blitt mai måned og dermed er jo isen borte fra hallene. Så da er det vel sommerferie da? Eller nei. Faktisk så er det ikke det. Om man setter seg i bilen i Stavanger og kjører sørover til man kjenner «møkkalukten» fra bønder som gjødsler markene så åpner det seg en mulighet. På Nærbø ligger Nye Loen idrettsanlegg. Her inne holder det til en gjeng som ikke tar pause og en hall som har is på banen hele året. For min del er det kjelkehockey gjengen i Nærbø Farmers som jeg har stiftet bekjentskap med. Dette laget kjører trening hver søndag og slutter ikke med treninger før 18. juni. Men her er det jo også en mulighet for publikumsskøyting og istid med «kølle & puck» hver søndag. Så da kan man jo si at det er sommer, lite is i hallene, men om en tar turen til Nærbø så er faktisk muligheten for istrening åpen her. Det er sommer, finn frem skøytene og dra til ishallen på Nærbø!

Sol, varme og istrening på Nærbø

Nærbø Farmers kjelkehockey

Nå som sommeren melder sin anmarsj tenker nok de fleste på strender, sol og bading. Det gjør nok jeg også. Eller i hvert fall delvis. Kroppen som har en del psoriasis trenger sol og saltvann. Det er den beste medisinen for huden sin del. Men det er jo faktisk en mulighet for litt ishockey trening også. Jeg kommer nok til å satse på søndagstreninger sammen med kjelkehockey laget på Nærbø. Men kan jo også prøve meg litt på «kølle & puck» istidene sånn at denne gamle kroppen kanskje kan lære seg litt skøyteteknikk og skuddteknikk. Muligheten ligger jo åpen her, så da er det jo bare å gripe sjansen med begge hender og drive med den idretten som ligger hjertet nærmest. Dessuten er det jo så utrolig kjekt å kunne være sammen med de nye vennene jeg har vært så heldig å treffe på isen.

To som er veldig klare for trening

Men hvorfor kjelkehockey? Jo det har seg jo sånn at jeg sliter med både ryggen, nakken og knærne. Nakken er operert og føles bedre, men ryggen og knærne sliter fortsatt. Jeg vet at jeg sliter ekstra mye om jeg presser kroppen med fysiske utfordringer. Så da finner man løsninger og benytter seg av disse. Men her slår jeg jo også to fluer i en smekk. Jeg får trene og drive idrett uten at kroppen streiker fullstendig og jeg får stifte bekjentskap med utrolig kjekke folk som jeg ellers ikke ville truffet. Etter nå å ha vært med på 5 treninger i kjelken så begynner jeg å få litt kontroll på pigging, sving teknikk og det å faktisk klare å holde balansen. Føring av puck, pasninger og skudd er vel så som så enda men det kommer seg med mer trening.

Trening på Nærbø. Alder og ferdighet spiller ingen rolle, her er alle med og har det kjekt.

Treningene er utrolig kjekke men også slitsomme. For meg som tidligere har drevet med ganske så hard og aktiv trening innen både basketball og sykling, så tenkte jeg at det kan da ikke være så slitsomt å sitte i en slik kjelke. Skal jo bare bruke armene for å pigge meg fremover og dra til en puck. Men så feil kan en ta. Det krever ganske mye av kroppen å drive med slik idrett og kan til tider bli ganske så intenst. En skal holde balansen, bruke overkroppen mye for å pigge seg fremover og få fart på kjelken, få overblikk over hvor både med og motspillere er, føre puck, sentre puck og skyte puck. I starten var det mye velting, krasjing, misse puck og slite med å komme seg opp igjen. Men nå, bare etter noen få timer i kjelken, så går det mye bedre. Jeg pigger av gårde, svinger ganske bra, har funnet ut hvor «bremsen» er og klarer til tider å få med meg pucken også. Men på hver eneste trening så blir jeg påminnet om at jeg er en nybegynner. Når f.eks. landslagspiller Emil Vatne setter fart og nærmest går rundt meg før han lobber pucken fint over meg og i mål, ja da skjønner en at det er en lang vei å gå om en ønsker å bli en habil kjelkehockey spiller. Men det er latter, smil og glede på alle treninger og dette gjør at det er noe en får veldig til lyst å fortsette med. Jeg har også ett ønske om å få med flere på denne utrolig kjekke aktiviteten.

Nye Loen idrettsanlegg på Nærbø. Her er det isbane hele året.

Så for de som nå tenker at de gjerne skulle ha fått brukt skøytene selv om sommeren er rett rundt hjørne, ta turen til Nye Loen idrettsanlegg. Publikumsskøyting hver søndag fra 15:00 – 16:40 etterfulgt av «kølle &puck» fra 16:40 – 18:10 og til slutt kjelkehockey fra 18:10 – 19:30. Så alle dere som er på Roughnecks Hockey Team, det er mulig å trene med puck & kølle selv om isen er borte i Stavanger. Å skulle du føle lysten til å prøve deg på kjelkehockey er den muligheten selvfølgelig tilstede. Her kan en få bruke låneutstyr og prøve seg på isen som kjelkehockey spiller. Dette er noe jeg anbefaler folk å prøve enten de er funksjonsfriske eller funksjonshemmet. Det er rett å slett utrolig gøy.

.

Prosjekt Folkepulsen

Folkepulsen er et samarbeidsprosjekt mellom kommune, Idrettsrådet i kommunen og Rogaland Idrettskrets/Folkepulsen som skal arbeide for å styrke folkehelsen i kommunen gjennom økt fysisk aktivitet i eksisterende idrettslag. Prosjektet finansieres gjennom et spleiselag mellom kommunen, fylkeskommunen og Folkepulsen/NIF og Kulturdepartementet.

Prosjektet har primært tre målgrupper:

* inaktive unge og voksen

* mennesker med nedsatt funksjonsevne

* innvandrere

Så hva er da planen fremover? Folkepulsen har nok flere prosjekter på gang men jeg har vært så heldig å komme i kontakt med Gjert Smith og fått snakket en del om det å få starte opp ett kjelkehockey tilbud i Stavanger. Ja det er ett kjent etternavn for gjengen i Roughnecks og ja det er far til Ruben. Dette med kjelkehockey er noe jeg har veldig lyst å få gang på i Stavanger. Det er garantert mange i Stavanger området som sliter med nedsatt funksjonsevne og som gjerne har lyst å prøve ut kjelkehockey. Eller helt funksjonsfriske som kanskje også har lyst å prøve ut denne idretten. Så hvorfor skal ikke det kunne legges til rette for slikt? Med en innsats fra både kommune, idrettskretsen og noen frivillige så vet jeg at dette lar seg ordne. Når jeg nå har fått kommet meg ned i en kjelke, pigget ut på is sammen med både unger, ungdom og voksne og fått oppleve den idrettsgleden som finnes her, så er dette noe som mange flere må få oppleve. Det å kunne få hjelpe de som har nedsatt funksjonsevne til å drive idrett gir meg en fantastisk god følelse i kroppen. Tenk at denne delvis ødelagte kroppen jeg selv befinner meg i kan bidra til at andre som kanskje har det verre enn meg får en mulighet til å drive med idrett og å kunne ha det kjekt. Dette er en mulighet jeg ikke skal la gå fra meg. Jeg skal bruke tiden frem mot sesongstarten i august/september til å lære meg litt kjelkehockey teknikk og forhåpentligvis kan jeg bruke det jeg har lært til å lære fra meg noe til andre nybegynnere.

Smerter kan ødelegge, men sammen er vi sterke

Det å ha en sosial samlingsplass der man treffer andre mennesker og har det kjekt sammen er veldig viktig. Viktigere enn all type medisin som er skrevet ut av leger. Dette vet jeg av egen erfaring.

Når ryggen min streiket fullstendig og jeg datt ut av arbeidslivet, da forsvant også mye av livsgnisten. Smerter tok over livet mitt. Jeg ble sittende/liggende mye hjemme og det ble en ekstrem tung tid. Tanken på å trosse smerter og komme seg ut, gjerne bare for å handle på butikken, ble bare med tanken. Stadig flere tabletter ble skrevet ut fra legen for å dempe smerter. Jeg var på ett stadige hvor jeg ikke orket å treffe folk. Det kunne jo være en fikk spørsmål om hvordan det stod til og hva skulle jeg da svare? At jeg stort sett bare satt hjemme og ikke klarte å gjøre noe? Skulle jeg la folk få syns synd på meg? Nei jeg var blitt «en kvise på samfunnets rompe». Kunne jo ikke bidra med noe, jeg som bare hadde vondt og ikke klarte noe. Eneste plassen jeg følte jeg kunne gå uten å føle meg utilpass var på Oilers kampene. Her kunne jeg få oppleve litt glede i den ellers så tunge hverdagen. Få se laget gå ut på isen og spille tøffe kamper og aller helst vinne disse. Her kunne jeg treffe venner, diskutere hockey, smile og le litt uten å tenke på alle andre utfordringer jeg hadde i hverdagen. Det å komme seg på Oilers kamper og treffe venner var vel det som holdt meg gående, foruten om ungene mine selvfølgelig. Jeg ble etter hvert mer og mer aktiv blant Roughnecks gjengen. Samholdet her og det å bli «godtatt» for den en er betydde mye. Lysten til å komme seg ut og bli med på aktiviteter steg betraktelig. Så sakte men sikkert har jeg jobbet meg ut av en dyster og vond hverdag til å bli den positive og glade personen jeg egentlig er. At jeg for ca 2,5 år siden traff Hilde og ble samboer med henne har selvsagt også spilt veldig positivt inn. Så mye har endret seg de siste årene og jeg er definitivt en livsglad person som har fått gnisten tilbake. Når jeg nå ser at selv jeg med mine plager kan hjelpe andre og spre positivitet og glede så er det bare å gi gass.

Sammen er vi sterke ordtaket blir mye brukt både i Oilers og Roughnecks. Vi bør alle bruke ett minutt eller to på er å tenke gjennom hva som egentlig ligger i disse fire ordene. Jeg vet i hvert fall hva disse ordene betyr for meg. For meg betyr det at dersom jeg kan hjelpe en annen person med noe, hva som helst, ja så kommer vi begge to styrket ut og har det bedre. Det å føle at en har noe å gi og at en betyr noe for andre, det er noe som for meg er blitt veldig viktig. En god selvfølelse er viktig for å ha det godt i livet. Håper dette kan gi litt inspirasjon til at andre også setter av litt tid til å hjelpe de som trenger det.

Så her kommer en oppfordring fra meg: Kjenner dere noen i området som har nedsatt funksjonsevne, har liten sosial omgangskrets og ikke har noe å fylle fritiden sin med? Fortell dem om muligheten til å bli aktive innen idrett. Hjelp dem til å bli med på aktiviteter som kan gi dem masse glede og økt fysisk aktivitet. Idrett handler ikke alltid om å bli best, men kan også handle om å være sammen for å ha det gøy.

Skrevet av:  Øyvind Midtbø